 |
| M.Skjelbred-Ill. |
6.
STILLE
Heftig og stille,
Heftig og stille,
Helt stille skal sangen lyde.
Stemmer skal rope
Uten ord.
Stille daler natten
Og legger seg over oss.
Stille finner vi hverandre
Uten ord.
Bare natten og kroppen
Ligger stille og venter.
Det skal snart bli lyst
Med fuglekvitter.
Jeg er i sentrum,
Heftig og stille.
Jeg snakker med regnet
Og solen, og vinden,
Uten ord.
Det er stille i landet,
Havet er stille.
Ingen kjenner min sjel,
Uten Gud.
UNDRING
Så underlig alt er.
Graset er grønt,
Solen er rød.
Alice i eventyrland
Holder meg våken.
Noen går gjennom tiden
Uten en tråd.
Liljene beveger oss.
Øynene ser med undring
Barndommens rike.
7.
STEIN
Steinen fanger lys,
Holder mørket,
Hikster og gråter i regnet.
Steinen tar tiden til seg,
Og åpner seg ikke for noen.
Steinen er nær oss,
Og langt borte.
Steinen velter fra fjellet
Og setter seg i åkeren
Og gir oss et ansikt.
Sånn er en stein:
Hard og kald, farlig og lur.
Den gir oss håp
For en ny grunnmur.
Steinen holder seg nær oss
Til blikket fanger den.
Steinen lyser i solen
Og snakker til meg.
Den taler til hele verden
Om tid og nærvær,
Og er et varsel.
Ta imot steinen som en venn.
Ta imot dette ansiktet
Som ser på deg, uten ord.
Ta imot kjærligheten,
Og møt den du elsker med lengsel.
Favn minnene, speilet som hvisker.
Se forvandlingen.
Det er vår i luften.
Og du er min.
DANSE
Jeg skal danse etterpå.
Jeg skal falle ned i søvnen din,
Og elske deg.
Og du skal reise meg opp,
Og vi skal danse i kjærlighet
På en lang løper.
Vi skal fly med vinden
Og lytte til hjertespråket,
Helt til verdens ende.
8.
VÅR TID
Når tiden kommer tilbake,
Er vår tid en drøm.
Tiden går på skinner,
Og vi ser den aldri mer.
Men stadig strømmer ny tid
Gjennom kroppen,
Og over alle grenser,
Til alt er forbi.
Vår tid er det eneste vi har,
Og vi samler tiden i livet,
Som preger oss.
Tiden er åndedrag, luft
Som kommer og går.
Tiden fra begynnelsen
Blir klippet når vi dør.
Og en tidløs kraft venter
I det endeløse rommet,
Der navnet lyser.
LØPE
Den urolige himmelen jager meg
Over slettelandet, langt,
Til stjernene våkner
Og jeg kan svinge inn i tunet.
Jeg løper fra torden og lyn. -
Og regnbygene som slår mot jorden
Presser meg mot fjellet.
Den heftige himmelen roper
Til jeg stuper i sengen
Med klærne på.
Jeg løper til høsten kommer,
Og alt er bare fryd.
Fuglene vinker på himmelen,
Og jeg er din venn.
9.
STIEN
Jeg følger den vakre stien
Bort fra fjellet –
Til en natt med små lys.
Jeg bærer tungt,
Jeg kryper over åkeren
Med gull på slep.
Stien er en hellig vei
Mellom fjellet og huset mitt.
Jeg samler minner
Og skriver levende ord
Til et stort orkester.
En dag vil jeg spille for deg.
SE
Vær ikke bekymret.
I øst stiger solen opp.
Og alt er skapt -
For at vi skal danse
Og formes i nåde.
Vi skal synge og juble
For frøet som spirer.
Og døren skal åpnes
For alle som ser.
Om regnet styrter, om stormen raser,
Er vi elsket, og hører lyden
Av seeren som profeterer
Om jordens bue, om fødsel og død.
LYS
Dager med lys.
Lyset i nord er uten ende.
Vår lengsel blir født i lyset
Og vi ser en åpen dør, en hage
Med frukt og bær.
Og lyset tar imot oss,
Og vi blir født på ny.
10.
LYKKELIG
Min sjel må fryde seg.
Leve, leve, lykkelig!
Mine venner hilser,
For jeg har sett målet.
Mine øyner stråler,
Og jeg roper i lengsel
Til den ene, min kjære:
Kom, bli med meg.
Mitt øre hører toner
Fra gamle salmer,
Og mitt hjerte jubler
For ordet som lever.
HØST
Høsten senker seg
For mine føtter.
Jeg vandrer på ny
I barndommens rike.
Da hører jeg røsten
Fra fjellet og fjorden,
Og skogen som synger
Og barnet som gråter.
Mitt hjerte våkner
Og lengselen roper:
Rekk meg din hånd,
Så favner jeg livet.
Det stormer der ute.
På havet slår bølger,
Og båten blir knust
Mot holmer og skjær.
Og målet var Jæren,
Det forgjettede landet.
Her kom de i land
Som rekved og frø.
Men hjertene banker
For alle der hjemme.
Ved midnattstimen
Kom livet tilbake.
Se, håpet stiger
Og troen får leve.
Nå sprenges grensen
For paradiset.
11.
BERGET
Jeg ble berget fra havet
I skapelsens time.
Livet ble hellig.
Du rakte meg hånden.
Du rakte meg hånden
Og kalte meg bror.
Jeg skjelver i kroppen,
Du gav meg ditt ja.
Du løfter meg høyt
Over dødens strender.
Og jeg er barnet
Som trenger en mor.
HIMMELBORG
Du Gud, du er min himmelborg,
Du er min sol, min stjerne.
Fra skapelsen er du mitt skjold.
Jeg lengter til ditt himmellys.
La meg få se ditt ansikt nå.
Gi navnet til de falne.
Reis slekten opp. La alle se
At du er født i Davids by.
Vårt håp, vår trøst i liv og død,
Er Herren over alle folk.
Halleluja, og amen.  |
| Ill.Steingard |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar